Lokal lønn er forskjellslønn! Av SL sin streikeleder i Tromsø, Knut Fyhn. Skrevet 7. Juni 2010 som grunnlag for appell på torget 8. juni. Appellen på torget ble nokså anderledes. Derfor er appellen revidert om ettermiddagen 8. juni. Ny utgave så og si. Lokal lønnsdannelse er skadelig fordi den skaper nye forskjeller mellom folk. Hver gang det lages en ny forskjell mellom folk, har de som vil splitte oss et nytt våpen. Våpenet er misunnelsens snikende gift. Misunnelsen er et av våre lavre instinkter. Våre motstandere kjenner ethvert knep. Forskjell skaper misunnelse og fiendskap. Misunnelse og fiendskap fører til splittelse. Splittelse svekker oss og gjør oss kraftløse. Fagbevegelsen bygger på en grunnleggende forsåelse  av at vi alle er i samme båt, at vi har et skjebnefellesskap. Solidaritet er at store hjelper små og små hjelper store. I fagbevegelssen er det sånn: Store og små forbund står skulder ved skulder og kjemper for felles idealer, og et menneskelig arbeidsliv. Denne solidariteten har gjort LO til en mektig kraft i samfunnet. Men vi har mektige fiender. Fiender som vil øke forskjellene og som vil ha oss til å like at det er noen som skal tjene mye mer enn andre. Rike mennesker har lyst til å vise fram rikdommen sin. Rike mennesker er glade i pengene sine og mindre glad i oss andre. Norge er fortsatt et land der mange nok synes blærete rikinger er så ufordragelige at rikingene bare sjeldent tør å brife. Men det skjer stadig oftere. Lokal lønnsdannelse skaper nye forskjeller. De nye forskjellene er unødvendige og uønsket. De er på vei inn i skoleverket også på stadig nye måter. Stadig flere kommuner og fylkeskommuner deler ut lokal lønn til lærere utfra det man på pent vil kalle en skjønnsmessig dyktighetsvurdering. En skjønnsmessig dyktighetsvurdering er ikke annet enn trynetillegg. Og det får kommunene og fylkeskommunene lov til fordi vi ikke har mulighet til å stoppe uvesenet. Men også ellers mykes vi stadig opp som om lokale tillegg er noe naturnødvendig. Lokale lønnstillegg er i aller høyeste grad menneskeskapt. De er mennskeskapt med et eneste formål. Formålet er forskjellslønn. Forskjellslønna er på vei inn i skoleverket. Vi kjemper imot. Vi ser at hvis rektorene skal få lov til å gi ekstra lønn til de rektor mener gjør en god jobb, så vil vi over tid få en mentalitetsendring blant lærerne. Vi mennesker er gjerne sånn skrudd at vi gjerne vil at arbeidet vi gjør er bra og at jobben er bra og arbeidsgiveren er bra. Utsettes vi over tid for sånne systemer der urettferdighet får leve,  vil mentaliteten i organisasjonen endre seg og vi vil oppføre oss mer sånn som rektor. Så hvis rektor gir bedre lønn til de som holder seg inne med rektor vil vel lærerne også bli mer opptatt av de flinkeste elevene. De lærerne som i rektors vurdering er mindre flinke får dermed mindre oppmuntring og forskjellene øker. OG det er ikke dyktigheten som øker. Det eneste vi kommer til å bli flinkere i er øyentjeneri, smisking og falskhet. Det samme skjer med lærerne i forholdet til elevene. Elevene oppdras i en sånn skole til å godta at de svake skal få minst og de flinke mest. Glansbildet man kan vise fram er det som gir suksess og det blir dermed idealet.  Derfor er dette ei farlig utvikling. Derfor må vi kjempe det vi kan mot forskjellslønn i skolen. I denne kampen trenger vi hjelp. Vi må alle sammen forstå at forskjellslønn er feil og sette en stopper for den. Skolen er en av grunnsteinene i vårt solidariske samfunn. Slutter skolen å være solidarisk slutter snart samfunnet også å være det. Hvis elevene ikke lenger skal ha som sin viktigste lærdom fra skolen at vi må ta vare på alle, da har vi fått et nytt land. Ledelsen i KS har skjønt alt dette. Ledelsen i KS arbeider for at forskjellsnorge skal vokse seg sterkt. Denne streiken kan være begynnelsen på slutten til de lokale lønnstilleggene. KS har gått for langt i sitt jag etter økte forskjeller. Kampen mot forskjellslønna kan starte for alvor. Si nei til lokal pott. Alt skal fordeles sentralt. Vi vil ha en felles tariffavtale! Alle fortjener høyere lønn! Systematiske skjevheter må rettes systematisk. Kommer endringene usystematisk blir skjevhetene større. Nei til forskjellslønn!     Likelønn Av Knut Fyhn, SL sin streikeleder i Tromsø. Skrevet 5. juni 2010   Lik lønn for likt arbeid er en gammel kampsak. Den er sentral i fagbevegelsen fordi lik lønn er grunnlaget for likeverdet og samholdet. Med forskjellig lønn øker konkurransen og svekkes samholdet. Vi er i dag vitne til en ny vilje fra KS til systematisk forskjellsbehandling av kolleger. Det er nå så lenge siden vi ble kvitt denne tenkemåten at den ser ut til å være ute av den kollektive bevisstheten. Dermed ringer heller ikke alarmklokkene når vi ser den. Årvåkenheten er svekket. Det er grunn til å spørre om KS sine motiver for å stå så hardt på forskjellslønnsprinsippet. Det de sier, er at det er for å kunne tilpasse lønnsnivået til den mengden av forskjellige aktiviteter som skal fylles av kommunal sektor. Derfor må lønnsmassen fordeles lokalt. Det er den offisielle versjonen. Det er skjellig grunn til mistanke om at dette er løgn. Det er skjellig grunn til å mistenke at KS sitt motiv er å styrke ledernes makt i kommunene og å svekke de organiserte og deres tillitsvalgte. Dette handler om verdensanskuelse, verdisyn og hva et godt samfunn og et godt arbeidsliv skal bygges på. Mistilliten til ledelsen i KS er lett å begrunne. Det som løste konflikten i 2008, var en protokoll som skulle sikre blant annet lærerne mot mindrelønnsutvikling i tariffperioden og eventuelt ta en slik mindrelønnsutvikling inn i årets oppgjør. Det har vært en mindrelønnsutvikling.  Alt etter hvordan man regner (og statistikk kan beregnes på mange måter) kommer det partssammensatte utvalget uansett fram til at lærerne fortsatt har dårligere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte i perioden. KS har ikke lagt inn ei eneste krone for å rette opp dette forholdet i årets oppgjør, selv om de sa det for 2 år siden. Det er ingen grunn til å tro at KS sier det de mener, eller mener det de sier. Det er ingen grunn til å ta KS på ordet. Det er grunn til å tro at KS har uærlige hensikter. Du skal dømmes ut fra det du gjør mer enn det du sier. Det er handlingene som avslører dine motiver. For å finne KS-ledelsens motiver må vi altså se på hva de gjør, og ikke se så mye på hva de sier at de vil. Dessuten må vi prøve å forstå hva slags mennesker som havner i denne typen stillinger, på toppen av en sterkt byråkratisk organisasjon med mange nivå. Men først må vi forstå oss selv. Jeg ønsker et arbeidsliv der jeg trygt kan si fra når jeg opplever at noe vi gjør på vår arbeidsplass, er eller blir feil. Jeg ønsker et arbeidsliv der jeg og min tid blir respektert. Jeg ønsker at min faglige kompetanse og integritet blir forstått og tatt hensyn til. Mitt faglige skjønn er viktig for meg og dem jeg får lønn for å hjelpe. Det er det faglige skjønnet som gir meg min faglige identitet. Det er det som gir meg grunn til personlig vekst og trivsel i jobben. Det er det faglige skjønnet som gir meg stolthet, og når jeg får utvikle det, gjør at arbeidet er helsebringende og gir meg glede. Ledelsen i KS har også lyktes i sitt arbeidsliv. De har lyktes på den måten at de har klart å klatre i systemet. De har gjort det som kalles karriere. For dem er det yrkesfaglige skjønnet redusert og forflatet til å dreie seg om klatring. En vellykket arbeidstaker er i deres verden en arbeidstaker som oppnår lederens gunst. En vellykket arbeidstaker har skjønt at veien til suksess går gjennom å gjøre sjefen glad. Gjør du sjefen glad vil sjefen gjerne gi deg en ny stilling sånn at du stadig kommer nærmere sjefen. Jo nærmere sjefen du jobber, jo bedre lønn får du, og større sjanse har du for å få faglige godbiter og lekkerbiskner som gir deg muligheter til videre utvikling og avansement. Dette er ledelsen i KS sin snevre virkelighetsforståelse. De tror at de dyktigste og mest effektive har skjønt at det er sånn det henger sammen. I min virkelighet tar de grundig feil. I min virkelighet er det sånn at kritikk skaper utvikling. Kritikk skjerper oss i forhold til det vi driver med. Kritikk av sjefens beslutninger og handlemåte er viktige korrektiv. Kritikk kan oppleves slitsom, utfordrende og lite effektiv. Kritikk kan stundom både være, og oppleves, som både destruktiv og utrivelig. Men uten kritikk blir enhver organisasjon sårbar og uten evne til reell omstilling. Historikere har antydet at Inkaenes undergang skyldtes et absolutt kritikkfiendtlig samfunn, som raknet da en ytre makt trengte seg inn og ødela sannheten. Det fantes ingen opposisjon eller alternativ tenkning som kunne korrigere en ledelse som forherliget seg selv hinsides enhver forstand. Et godt liv handler om å bidra til at verden blir et bedre sted. I min virkelighet er det trygge faglige skjønnet selve bærebjelken i offentlig service. Den enkeltes faglighet er den viktigste bærebjelken innenfor områdene opplæring og helse. I KS-ledelsens virkelighet, er evnen til å matche sjefen bærebjelken i deres forståelse av et vellykket liv. Det er denne forståelsen som har brakt dem dit de er, til ledelsen i KS. Og denne livsanskuelsen matcher ikke tyngdepunktet i offentlig sektor. KS ønsker at størst mulig del av lønnsmidlene i kommunene skal fordeles lokalt. Dette strider mot ethvert ideal om felles tariffavtale og enhetlige løsninger. Dess mer penger som fordeles lokalt, desto større blir forskjellene. Lokal lønnsdannelse gir nødvendigvis forskjeller. Forskjell er det motsatte av likhet. Likeverd og likelønn oppnås bare gjennom kollektive tariffavtaler.